Gull og grønne kilder – fra årets Muninkonferanse

I forrige uke deltok undertegnede og hovedbibliotekar Bjørge på årets Muninkonferanse «Enhancing Publications» og den nasjonale Open Access-dagen, i regi av Universitetsbiblioteket i Tromsø. Tema var «berikede» publikasjoner, noe det tok ett og et halvt foredrag før jeg forsto hva betød. Kort sagt: Det handler om tilgjengeliggjøring av de dataene som forskningen bygger på! Som muliggjør gjenbruk av forskningsdata, dvs. at man rundt omkring i verden kan slippe å gjøre samme datainnsamling to eller ti ganger. Offentlig finansiert forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid skal i så stor grad som mulig tilgjengeliggjøres gratis for et bredere publikum, dvs. skattebetalerne. Ergo: Det må gis åpen, gratis tilgang for deg og meg!

Første keynote speaker var  Cameron Neylon, seniorforsker i biomolekylær vitenskap ved The Science and Technology Facilities Council (STFC), UK med forelesningen “I need to publish more and read less! How new platforms will enable you to publish more effectively while reducing information overload”. Kort sagt om hvordan tid brukt til leting og lesing av faglitteratur heller kan brukes i en 2.0-setting, dvs. med lesing og kommentering og lesing av kommentarer på nett om forskning! Kryptisk? En lightversjon av fagreferering via kommentarer til fagfellevurderinger på nett!

Deretter fulgte Simon Neilson som jobber ved open access-forlaget BioMed Central: “Gaining access to critical information – BioMed Central». Og det var først nå jeg skjønte tegningen! Offentlig tilgjengeliggjorte forskningsdata! Genialt!

Både nasjonalt og internasjonalt legges nå press på å endre de tradisjonelle vitenskapelig publiseringsformene med dyre tidsskriftsabonnementer hvor forskere «gratis» forfatter vitenskapelige artikler, som så publiseres av kommersielle forlag og kjøpes dyrt inn igjen via forfatterens egne institusjonsbibliotek. Noe som vanskeliggjør tilgjengelighet for de som ikke er tilknyttet institusjonene med abonnementer på de aktuelle titlene.

Slideshow fra Petter Bae Brandtzægs forelesning «Dissemination 2.0»

Forskning 2.0, formidling 2.0
Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg holdt et interessant innlegg om Dissemination 2.0 – forskningsformidling via sosiale medier. Kun 1 % av den norske befolkning sier at de ikke er interessert i forskning. Tilsvarende tall gjelder for verden forøvrig også. Facebook har over 850 millioner aktive brukere, Twitter har 300 millioner brukere. Et innlegg holdt på en konferanse når kanskje 30 personer, mens innlegget lastet opp på nett raskt kan finnes og leses av flere hundre interesserte. I tråd med myndighetenes uttalte forventning om at offentlig finansiert forskning skal være tilgjengelig, så taler disse tallene sin klare tale: Forskning/formidling 2.0 er etterspurt og blir brukt.

Kunsthøgskolen 2.0/Kunstnerisk utviklingsarbeid 2.0?
Dette året har Kunsthøgskolen tegnet abonnement på vitenarkivløsningen BIBSYS Brage. Sammen med skolens FoU-koordinator holder biblioteket på å legge opp strukturen for delsamlinger av våre typer «dokumenter». Film, bilder, lyd er blant de filformater som kan tilgjengeliggjøres i tillegg til tradisjonell tekst. Våre stipendiater tilknyttet det nasjonale stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid vil få en egen delsamling for sine arbeider. Mye er mulig, men opphavsrettsavklaring er en utfordring – særlig innen scenekunstfagene. Lukkede delsamlinger med institusjonell tilgang er én mulig løsning, streaming (som BIBSYS Brage jobber med nå) er en annen. Dette er relativt upløyd mark. Men at veien fremover er grønn og åpen, virker klart. En internasjonal database for kunstnerisk forskning/utviklingsarbeid, er nettopp lansert: http://www.researchcatalogue.net. Denne er tett knyttet til det nylig etablerte open access-tidsskriftet JAR – Journal for Artistic Research, som vi skrev om i forrige blogginnlegg.

Så hva mente jeg med gull og grønn?
Muninkonferansen i år handlet om GULL open access, dvs. open access hvor et forlag står som utgiver og hvor institusjonene de respektive forfatterne hører til betaler en publiseringsavgift for at materialet skal kunne fagfellevurderes, redigeres og utgis som open access fra forlagenes egne nettsteder.

GRØNN open access er institusjonell egenarkivering, dvs. arkivering i f.eks. et vitenarkiv av type BIBSYS Brage. Her tilrettelegger institusjonen for at forskerne og studentene skal kunne egenarkivere sine arbeider. Forfatterne beholder selvsagt råderett over eget materiale, men får en ekstra drahjelp fra institusjonen i å få markedsført og langtidsoppbevart sine arbeider.

GULL, GRØNN og utømmelige KILDER av 2.0-formidling: Vi går spennende tider i møte!

2. desember 2011
Skrevet av ofteland

Legg igjen en kommentar

Kategorier: Open access

Del denne siden