Rykende fersk rapport – «Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater»

Kunnskapsdepartementet har i dag mottatt et forslag til nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater.

Arbeidsutvalget har bestått av Torkel Brekke fra Universitetet i Oslo, Petter B. Brandtzæg fra SINTEF, Tove Klæboe Nilsen fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, John-Arne Røttingen fra Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet, Oddrun Samdal fra Universitetet i Bergen, Margunn Aanestad fra Universitetet i Oslo og Johannes Waage Løvhaug fra Norges forskningsråd.

access2

Her er utvalgets viktigste anbefalinger:

  • Utvalget mener at Norge må støtte opp under EUs ambisiøse vedtak og mål om full åpenhet innen 2020.
  • Utvalget foreslår å innføre et krav om at vitenskapelige artikler må lagres i et nasjonalt vitenarkiv. Dette skal påvirke utbetalinger til institusjonene. (Såkalt resultatbasert omfordeling).
  • For å gjøre det mulig for forskerne å oppfylle dette kravet, foreslås ulike tiltak for å forbedre infrastruktur og støttetjenester. Det foreslås blant annet økte ressurser til å vedlikeholde et NSDs register over gode publiseringskanaler, bedre funksjonalitet rettet mot åpen tilgang i forskningsinformasjonssystemet CRIStin og informasjonstiltak i institusjonene for å støtte forskerne.
  • Det foreslås å innføre en tilleggsfaktor for åpen publisering (gull åpen tilgang) i publiseringsindikatoren for å gjøre det mer attraktivt å velge dette fremfor lukket publisering i abonnementsbaserte tidsskrift.
  • Norge må engasjere seg aktivt i internasjonalt samarbeid om forhandlinger med forlagene om overgang til åpen tilgang.
  • Det er viktig at toppledere i forskningsinstitusjonene engasjerer seg i det videre arbeidet.
  • Det foreslås å etablere en nasjonal styringsgruppe på ledernivå for oppfølging av det videre arbeidet.

Les hele saken på Kunnskapsdepartementets nettsider

Les hele rapporten

Hva så med kunstnerisk utviklingsarbeid?

På s. 1 i innledningen står å lese «På sikt er det en rekke andre former for forskningsresultater [enn vitenskapelige artikler] som også bør og kan bli åpent tilgjengelig, og publiserte artikler må sees som en del av en større helhet hvor målet er åpen vitenskap (Open Science på engelsk).» (Vår understrekning)

Kunsthøgskolen i Oslo har vært en aktiv pådriver for vitenarkiv for kunstnerisk utviklingsarbeid og etablerte i 2011 landets første (og foreløpig eneste) vitenarkiv på området, KHIODA. Vi har både kommet med innspill til «Håndbok for bruk og utveksling av metadata i norske vitenarkiv«, samt deltatt i en arbeidsgruppe nedsatt av UHRs Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid som har kommet med forslag til videre utvikling av CRIStin på våre fagområder, «Endelig rapport fra arbeidsgruppe for å foreslå endringer i CRIStin for registrering av kunstnerisk utviklingsarbeid» (3. oktober 2013).

Biblioteket presenterte i forrige uke sitt arbeid med å bygge Kunsthøgskolens vitenarkiv på den nordiske kunstbibliotekkonferansen ARLIS/Norden 2016 i Oslo som hadde som tema «Digitisation in Art Libraries and Art and Cultural Heritage Museums«. Innlegget ble mottatt med stor interesse, og flere av de svenske høyere kunstutdanningsinstitusjonene uttrykte et ønske om å samarbeide videre om bl.a. autoritetsregistre for digitale arkiver. Vår paper, «Artistic Research Archive at Oslo National Academy of the Arts: Pioneering Work on a Shoestring Budget«, som ble presentert av Hanne Storm Ofteland, seksjonssjef for bibliotek og arkiv, samt Anette Waller, hovedbibliotekar med ansvar for kunstnerisk utviklingsarbeid, vil bli publisert på nettet litt senere i år. Vi kommer tilbake til det når så skjer.

Vi er enig med arbeidsgruppens syn på at offentlig finansiert forskning [les: «forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid«, som det er definert i universitets- og høyskolelovens formålsparagraf] bør være åpent tilgjengelig:

«Umiddelbar og fri tilgang til forskningspublikasjoner for alle vil gi store gevinster og bidra til å bygge kunnskapssamfunnet:

  • Den vitenskapelige utviklingen vil bli styrket ved at alle forskere nasjonalt og internasjonalt får fri tilgang til forskningsresultater de tidligere ikke har hatt tilgang til.
  • Næringslivet vil få tilgang til de siste forskningsresultater i en kunnskapsøkonomi hvor kravene til innovasjon og effektivitet blir stadig høyere.
  • Ansatte i offentlig forvaltning, helsepersonell, lærere og journalister og en rekke andre yrkesgrupper vil kunne dra nytte av enklere, raskere og gratis tilgang til forskningsresultater.
  • Pasienter, bruker- og interesseorganisasjoner vil kunne ha stor nytte av gratis tilgang til forskningsresultater.
  • Allmennhetens evne og mulighet både til å forstå og delta i forskning øker, og det må forventes at befolkningen generelt vil ha nytte av åpen tilgang til forskningsresultater.

Der forskning er betalt av det offentlige, er det dypt problematisk når resultatene av forskningen ikke blir gjort offentlig tilgjengelige, dersom ikke bestemte hensyn til for eksempel personvern eller sikkerhet tilsier noe annet.»  (Rapportens s. 1)

Kort oppsummert:

Biblioteket ved Kunsthøgskolen i Oslo har jobbet lenge med OA (åpen tilgang) for våre fag, helt siden 2010 — og nå skjer det, både nasjonalt og internasjonalt! Vi må bare sørge for at kunst- og designfagene får den plassen og de løsningene de har behov for for å kunne oppfylle åpen tilgang-målsetningene på en hensiktsmessig måte. Vi gleder oss til å jobbe videre med dette!